HVA SKAL BOKEN HETE? | En lang jakt på den perfekte tittel

Det er på tide at boken får navn! Jeg strevde veldig med å finne en tittel jeg var fornøyd med på alle punkter, men etter mye brainstorming og frem og tilbake, fikk boken endelig en tittel som satt!

Først, litt mer om boken

For at vurderingene mine rundt tittel skal gi mening, må man kanskje vite litt mer om boken. Hvis ikke er det vel ikke så interessant å følge prosessen!

Boken min handler om en gutt på 15 år, og vi følger ham våren i niendeklasse. Tidslinjen sentrerer seg rundt konfirmasjonstid; nærmere bestemt katolsk konfirmasjon. Konfirmasjon i seg selv er ikke en stor greie, hvertfall fremstår det ikke som det. Det er noe alle gjør, liksom. Bunad og Playstation 5. Men for hovedpersonen min blir det noe som representerer en større konflikt, og det at han er alene om å føle det sånn utgjør også en del av konflikten.

Samtidig opplever han at rollene det forventes at han fyller, blir for klaustrofobiske. Det forventes motstridende ting fra ham i alle de sosiale konstellasjonene i livet hans. Først og fremst at han skal være både en god katolikk og en bra gay best friend som drar ting for langt og er med på alt. Det går ikke å kombinere, og han opplever at ingen av rollene han har egentlig har plass til hele ham. 

I boken prøver jeg å åpne for en kontrast mellom store eksistensielle konflikter og en humoristisk enkelhet. Jeg tenker det ikke trenger å være noe motsetningsforhold mellom humor og alvor. Ting kan være både «liv og død» og stilistisk på en gang. Jeg vil at hele bokens uttrykk, og også tittelen, skal gjenspeile dette.

Se der! Jeg er fortsatt i den fasen hvor jeg syns det er utrolig vanskelig å finne ord for å beskrive boken jeg faktisk har skrevet, men dette var jo en slags begynnelse!

Hvordan begynner jeg?

Det beste er jo når tittelen er der fra start. Noen ganger kan en idé til tittel starte en hel bokidé! Men sånn var det ikke denne gangen. Det kom ingen tittel når jeg tenkte på boken, så jeg var nødt til å gjøre seriøs idémyldring.

Jeg hadde et prosjektnavn fra starten. Ideen min gikk fra Gutt, 15 til Prosjekt Regnbue ganske fort. Da har man hvertfall noe å kalle dokumentet sitt! Det er jo en start.

Den første ideen min til en faktisk tittel var Den største klisjeen siden forbudt frukt. Hva er det for en tittel? Veldig merkelig, ikke bra. Utgangspunktet for ideen var at hovedpersonen kaller seg selv det på et tidspunkt, og jeg liker titler som spiller på noe hovedpersonen blir kalt (dersom det er en karakterdrevet historie). Denne tittelen spilte dessuten litt på kontrasten mellom det seriøse og det banale, og det likte jeg. Det blir en slags følelse av at man ikke vet om det er ironisk eller inderlig. Mange av de andre tittelideene mine var borderline inderlige, og det kunne vi ikke ha noe av.

En annen idé jeg likte litt var Enden av regnbuen. I teorien fungerte dette ganske bra, siden det representerer regnbuesymbolet og enden. Men problemet er at folk forbinder det med noe positivt og håpefullt, at det går bra til slutt, liksom. Det kan vi ikke ha noe av.  

Det hjelper å lage mock-forsider for å se hvordan boken vil føles!

For flere tittelideer, se videoen under!

Tittel-inspo!

Hva er det beste å gjøre for å få ideer? Se på andre folk som har fått det til, så klart! Her er mine fem yndlingstitler:

• High Fidelity, Nick Hornby. Fordi dobbel betydning med bokens tematikk: musikk/vinyl og kjærlighetsforhold. 
• Hjertet er en knyttneve, Ingrid Ovedie Volden. Fordi den fungerer både bokstavlig og figurativt. Boken inneholder hjertesykdommer, en skoleoppgave med fakta om hjertet, og en knyttneve i fjeset på noen som fornærmer den man er forelska i.
• Mellom oss (Mellan oss), Sandra Beijer. Fordi kombinert med forsiden, som er lyserosa med hvite, organiske, rundinger på, skaper tittelen et bilde av avstand og nærhet, både i relasjoner og i verdensrommet som hovedpersonen tenker uhorvelig mye på.
• 10:04, Ben Lerner. Fordi det er en bok om forholdet mellom narrativ tid og opplevd tid. Og jeg-personen kommer ofte tilbake til tidspunktet 10:04, tidspunktet de i filmen Tilbake til fremtiden, må dra tilbake til fremtiden. 
• Solitaire, Alice Oseman. Fordi dobbel betydning, bare. Funker ikke på norsk. Altså, jeg har ikke noe bedre forslag enn Solospill, men ja.

En ny idé!

Denne Foreløpige Utitulerte Boken er egentlig en del av en hemmelig trilogi. Kanskje. Jeg kunne tenke meg å skrive mer innenfor dette fiktive universet, og jeg er på en måte i gang allerede. Det alle prosjektene her har til felles, er at det er mye musikkreferanser. Så jeg så for meg at det kunne vært gøy å bruke det til å lage titler. På den måten ville bøkene i serien henge litt sammen også, selv om det er «frittstående oppfølgere». 

I den første boken må det bli The 1975 som er hovedsoundtracket. Og man skulle kanskje tro at det var mulig å finne en kul tittel innenfor det lyriske universet til Matty Healy. Men alas! Nei! Det er mye som fungerer fint på engelsk (jeg mener, tenk å kunne kalle boken sin It’s about time and this is what it looks like!? Som ikke bare er en referanse til The 1975, men også en referanse til The 1975 som refererer en gammel video av Björk som viser frem hvordan en TV ser ut inni!? Jeg mener. For en tittel. Men fungerer noe av dette på nosrk? Nei.)

Det beste forslaget mitt i denne kategorien var Og dette er bare begynnelsen. «And this is how it starts», ikke sant. Men det fungerte bare halvveis bra.

Nest siste og siste idé

Et bilde på Pinterest trigget en ny idé til både omslag og tittel. Jeg begynte å tenke visuelt, og lagde omtrent tretti skisser til forsider, så jeg kunne vite hva jeg skulle si til omslagsdesigneren at jeg ville ha. Jeg prøvde med ulike ting fra boken, og endte opp med noen favoritter.

Det skuffende er at jeg ikke har noe klart minne av hvordan det føltes da jeg faktisk fant det som ble tittelen. Jeg kombinerte en setning fra boken med et bilde fra Pinterest, og tenkte at det var ganske nice. Men ikke så mye mer enn det.

Setningen jeg valgte avslutter et avsnitt i boken. Det er et ganske kort avsnitt, og et som kom med i manuset ganske sent. Jeg innså at jeg måtte ha med en detalj, nemlig. Og plasseringen passet bra, en mer introspektiv scene havnet mellom to scener med avgjørende handling. Avslutningssetningen i den nye scenen står i kontrast til resten av avsnittet, og også boken som helhet. 

Som sagt følte jeg ikke der og da at dette var tittelen. Men jeg sendte de beste forsideskissene jeg hadde laget til redaktøren, og da jeg våknet neste morgen hadde jeg en klar følelse av hvilket som var det beste. Og alle jeg viste skissen til var enige. Det var denne tittelen, og det var dette omslaget.

Når jeg tenker på det nå, er det helt klart at det er dette som er boken min.

Og tittelen er …

DRUMROLL

…

Jeg angrer ikke på noe

Og jeg angrer ikke:)

Tittelen ser fin ut visuelt, og den har en fin rytme i seg. Den står bra til boken, men står også fint alene. Jeg føler den gir boken en slags ekstra dybde, særlig sammen med omslaget! Den har også en slags dualitet i seg, som kanskje ikke er tydelig med en gang. Men den er der. Veldig fornøyd!