Et utvalg artikler jeg har skrevet på bestilling, fra Norsk barnebokinstitutt m.m.
«Det er skummelt å tenke.» Om Jon Fosses barnelitteratur
Jeg var på seminar om Jon Fosses barnelitteratur i regi av Norsk barnebokinstitutt og Nasjonalbiblioteket, og skrev en tekst i etterkant! Halvt presentasjon av innleggene på seminaret, halvt essay som reflekterer over allalderbøker og Fosses bruk av både rytmisk språk og filosofiske spørsmål i bøker for barn.
«Hvorfor snakker jeg til deg egentlig?» Henvendelsesform i ungdomslitteratur
«Akkurat som ungdommer, er ungdomsbøkene gjerne bråkete og innadvendte på en gang. De prøver å finne ut av ting, og de snakker i munnen på seg selv mens de leter etter svar på livets store spørsmål.»
Essay skrevet for Norsk barnebokinstitutt.
Tilståelse: Det er jeg som har drept leselysten
Ikke en tekst på bestilling, men en kronikk fra bok365.no om leselyst! It’s me, hi, I’m the problem, it’s me.
Ungdommens litteratur
«Dette er nok et eksempel på at bøker som gis ut som ungdomsbøker er langt nede på den litterære rangstigen, og at forfattere som skriver for denne målgruppen blir sett på som, at best, idealister som ofrer sin personlige økonomi og litterære ambisjon på leselystens alter.»
Essay skrevet for Norsk barnebokinstitutt.
BookTok og The Long Tail
Skjermbruk og endeløs tilgang til underholdning har gjort noe med vår, og ikke minst unges, evne og lyst til å lese konsentrert. Men litteraturen er der fremdeles. BookTok og andre former for digital litteraturformidling bidrar til at bøker blir presentert for unge lesere. Ved hjelp av konseptet The Long Tail ser jeg på hvordan digitale litteraturformidlingen påvirker vår, og de unges, lesehverdag, og hvor sammensatt titlene som formidler på bl.a TikTok er.
KI-skapt litteratur gjør forfatteren enda viktigere
Maskinlæring er ikke noe nytt. Mange bruker kanskje også rettskrivingsprogrammer som gjetter hva du egentlig prøvde å skrive, eller søketjenester som foreslår hvordan du skal fullføre setningen med spørsmålet ditt? Men når kunstig intelligens kan skape bøker, er det interessant å undersøke hva denne muligheten for å produsere (barne-)litteratur vil gjøre med litteraturfeltet. Og er denne utviklingen en trussel for mennesker som skriver litteratur?
Barnestemmer i barnelitteraturen
I en sak for Norsk barnebokinstitutt undersøker jeg paradokset i at voksne skriver og utgir barnelitteratur, og posisjoner seg selv som smaksdommere i kritikk av bøker og historier for barn, samtidig som barnelitteraturen skal være barnas egen litteratur. Hvordan kan barn påvirke litteraturen som utgis med dem som målgruppe? Og hvordan kan vi som voksne legge til rette for at barnestemmene i barnelitteraturen blir «autentiske»?
Lyst til å lese
Under IRSCL-konferansen (internasjonal forskningskonferanse på barne- og ungdomslitteratur) som gikk av stabelen i Chile i slutten av oktober i år, diskuterte et panel med norske forskere hva det vil si å være en aktiv, deltakende leser, i ulike lesekontekster (Children as participant readers in formal and informal educational contexts, 26/10-2021). Det å være en deltakende leser, er en aktiv vei inn i lesegleden for mange unge.
Skeivhet og representasjon
I forbindelse med skeivt kulturår undersøkte jeg skeivhet og representasjon i norske barne- og ungdomsbøker, i en sak for Norsk barnebokinstitutt. I fem forskjellige utgivelser, hovedsakelig fra 2021, behandles skeivhet og skeiv tematikk i historier som engasjerer unge lesere. Jeg snakket med forfatterne og illustratørene om hvordan de jobber.
Hvor mangfoldig er den flerkulturelle, norske barnelitteraturen?
Det skrives mye om mangfold, men hvor mangfoldig er litteraturen som skrives? I denne teksten tar jeg en nærmere titt på noen av de kortere skrivekursene som tilbys, og se på hvilken måte de bidrar til en mer mangfoldig barnelitteratur.
Hva er poesi for barn?
Hva er egentlig poesi for barn? Og hva har skjedd siden André Bjerke ga ut Så rart i 1956? Jeg spør en forfatter, en kritiker og en litteraturviter i en sak for periskop.no
Omslagets magi
Ida Therese Klungland har skrevet masteroppgave i litteraturformidling ved Universitetet i Oslo våren 2018.
Hva gjør en barnebok til en barnebok? Alle kan se forskjell på en barnebok og en voksenbok, men hva i materialiteten er det som signaliserer at en bok er for barn? Og når barnebøker utgis med egne forsider for voksne, er de fremdeles barnebøker?
Ida Therese Klungland 