… To år før jeg fikk ja på manuset som ble min første bok, og fem år før jeg ble forfatter på heltid!
Dette er en post til meg selv som var on the Edge of Glory! Eller, det føler jeg egentlig at jeg er fortsatt. Noe av det beste med å lage ting og dele det med verden, er at man aldri vet hvordan det kommer til å bli mottatt, OM det kommer til å bli mottatt. Kanskje den neste tingen du lager er en ting som forandrer hele livet ditt. Og livet til andre. Men kanskje, og sannsynligvis, er det bare en ting du lager, punktum. Og så lager du den likevel.
Men jeg synes det er gøy å se tilbake. Innimellom prøver jeg å skrive dagbok, og hver gang jeg finner igjen ting jeg har skrevet, får jeg lyst til å begynne med dagbokskriving igjen. Bare for meg selv, for å se hvor jeg var og bli oppmerksom på hvor jeg er nå.
Og nå deler jeg det, for jeg tenker kanskje det kan være til inspirasjon eller noe? Jeg deler jo som regel arbeidet mitt fra et slags Etter-perspektiv, hvor jeg har klart de tingene jeg ønsket å få til. Ikke alle selvfølgelig, så det er litt rart å kalle noe Før og noe Etter, siden jeg fortsatt tenker på arbeidet mitt på samme måte. Jeg bare lager ting, og kanskje lager jeg plutselig noe som forandrer alt. Men sannsynligvis ikke.
Jeg har lurt på om jeg skal dele mer fra perioden før jeg fikk gitt ut bok, mer om hvordan jeg fikk gitt ut bok og hvordan jeg liksom ble forfatter. Si ifra hvis det er noe som kan være interessant, eller send meg melding hvis dere har spørsmål dere vil jeg skal svare på!
Jeg kan ikke love at jeg kan hjelpe noen med å få ytre bekreftelse, og det er jeg ikke så interessert i heller. Jeg er ikke så interessert i pyramide-influensing, hvor man får flere følgere ved å fortelle følgerne sine hvordan de får flere følgere. Vi driver ikke med det her. Men jeg håper jeg kanskje kan inspirere noen til å fortsette å lage de tingene de har lyst til å lage! Hjelpe til med den indre motivasjonen. Ikke for å skryte, men der er jeg faktisk ganske god.
Ida Therese Klungland 