Bare for å ha sagt det: Det er utrolig skummelt å lese fra førsteutkastet sitt. Eller kleint, en av de to. Eller begge. Førsteutkastet er til for å redigeres, er det ikke? Uansett, her inviterer jeg deg inn i ikke bare førsteutkastet på ungdomsboken min, men ALLE utkastene frem til utgivelse. Vi skal sammenligne åpningsscenen! Let’s go!
Litt kontekst:
Jeg skrev førsteutkastet sommeren 2022. Siden jobbet jeg med boken i to år før den til slutt gikk til trykk. Det var veldig varierende hvor mye jeg redigerte de ulike avsnittene/scenene, men åpningsscenen var den som forandret seg mest underveis. det er jo åpningsscenen; førsteinntrykket! Jeg hadde en klar visjon om hvordan jeg ville at åpningsscenen skulle fungere, og det satt ikke helt fra start. Her tar jeg for meg avsnitt for avsnitt i den første scenen av jeg angrer ikke på noe, for å se hvordan de ulike utkastene forandret seg!
Intensjonen min med det første avsnittet:
Jeg ville dumpe leseren rett inn i handlingen og settingen, Settingen skulle være en hjemmefest, og jeg vil at man skal få følelsen av det mens man leser. Samtidig ønsket jeg å informere om en del ting. Jeg-personens interesse for Simon-karakteren, en viss grad av aldersforskjell mellom disse, jeg-personens vennskap med Bettina, hennes sosiale status, jeg-personens forhold til familie. A LOT. Det med familie endte jeg opp med å vente litt med.
Intensjonen min med avsnitt to:
Jeg ønsker å male et bilde av at tiden liksom står stille, fordi jeg-personen henger med denne nye duden han har truffet. I de første fire utkastene var dette avsnittet likt; «store regndråper som henger lenge i lufta», da jeg først skrev det syntes jeg det hørtes fint og poetisk ut, men det er egentlig ganske uklart. Hva er det jeg egentlig mener? Ideen min om at tiden liksom står stille, eller at jeg-personen opplever å ikke bry seg om ting som skjer rundt ham, kommer klarere frem ved at det begynner å regne og folk løper inn, uten at det påvirker samtalen han er i.
Jeg ønsker også å introdusere regnbuesymbolet. For at hovedpersonen skal kunne forvente å se en regnbue, må det være både sol og regn samtidig. Så det må med. Og jeg liker den greia med bunnslammet av dagen selv om det er litt dust.
Siste avsnitt i åpningsscenen:
Jeg var usikker på hvor mye jeg skulle beskrive Simon-karakteren. Generelt liker jeg ikke personbeskrivelser i bøker. Jeg syns det blir så kleint, særlig når det filtreres gjennom en jeg-person. jeg er opptatt av at alt som leses, skal være jeg-personens direkte tanker. Hvor ofte tenker man aktivt på sine egne og andres konkrete trekk? Sjelden.
Disse scenene forandret seg kanskje bittelitt før boken gikk i trykk, så dere må nesten lese den for å se hvordan det ble:))))
Og se videoen under for mer detaljerte breakdowns av disse scenene:
Ida Therese Klungland 