Boken blir en ordentlig bok! Men først skal vi gjennom både språkvask, korrektur og nervøse sammenbrudd.
Språkvask
Etter at boken er ferdig skrevet, og ferdig redigert med redaktør og forlag, skal vi gjennom den aller, aller siste finpussen. Det ferdige manuset blir vasket av en profesjonell språkvasker, som skal se på grammatikk og hvor konsekvent og korrekt man er i ordvalg, tegnsetting og setningstruktur.
Jeg hater det.
Jeg syns det er viktig, men jeg hater det. Grunnen til det, er at jeg er ganske bevisst på språket underveis, og jeg har et veldig personlig forhold til valgene jeg har tatt. Når de valgene blir kritisert (eller misforstått), føler jeg at det er personlig.
Noe jeg vet i mitt rasjonelle indre (det er langt ned dit) at det ikke er. Jeg må skjerpe meg.
I jeg angrer ikke på noe har jeg tatt valg om språk basert på stemning og en mest mulig autentisk karakterstemme, heller enn korrekthet. Og jeg skjønner at det er en språkvaskers jobb å kommentere det. Men det gjør det ikke mindre smertefullt.
Uansett, til syvende og sist må jeg gå gjennom forslagene til endringer og innspillene rundt formuleringer, og ta stilling til hva jeg skal inkludere, og hva som ikke egentlig passer det manuset jeg har skrevet. Jeg så på hvert enkelt forslag isolert, og vurderte hvorvidt det ville gjøre lesingen av boken bedre for min intenderte leser. Det tok lang tid, det var frustrerende og tidvis forvirrende (se video under), men jeg klarte det.
Sats & korrektur
Når manuset er vasket og jeg har godkjent eller avvist endringsforslagene, sender jeg det tilbake til redaktøren, som sender det til sats. Da blir teksten plassert på boksider av en designer. Vi diskuterte font og skriftstørrelse og generell utførelse, og så ble den ombrukkede teksten sendt til en ekstern korrekturleser. En korrekturleser sjekker tegnsetting, skrivefeil og trykkfeil, hovedsakelig, i motsetning til en språkvasker som også jobbet på setnings-, avsnitts- og helhetsnivå.
Etter at korrekturen var lest og godkjent, leste jeg gjennom hele boken min, i sats, en siste gang. Her hadde jeg også innspill til små forandringer. Stryk et ord her, sett inn linjeskift der. Alt for at leseopplevelsen skal bli så god som mulig.
Så blir den godkjente korrekturen og mine siste kommentarer sendt tilbake til redaktøren, og når alle endringene er gjort i satsen, får jeg en ny fil. Det er typisk ikke perfekt på første forsøk. Men til slutt ble det, om jeg tør å si det selv, perfekt.
Og nå er boken ferdig. Det er fint rart vemodig spennende skummelt lettende trist. Mest fint. Gleder meg veldig til den kommer ut!
Ida Therese Klungland 