Frilanslivet inviterer til å finne ut hvordan, hvor og ikke minst når jeg jobber best! Jeg har gjort research på meg selv, og her er resultatet, samt oppdatering på boken min og mine beste produktivitetstips!
Hva jeg snakker om når jeg snakker om produktivitet
Jeg vil gjerne introdusere dere for noen begreper jeg syns er veldig nyttige for å snakke om produktivitet. Disse har jeg stjålet fra youtuberen Jenny Mustard. Jenny snakker om det å være TOG, og det å være RACERBIL.
En RACERBIL kan kjøre raskt i en runde av gangen. Så tar den kanskje en pause, før den starter på en ny runde. Akselerasjonstiden er kort, men den trenger pauser. Hvis du har hørt om pomodoro-metoden, hvor man for eksempel jobber i 45 minutter med en oppgave før man tar 15 minutter pause og går på igjen, så er dette typisk racerbil-oppgaver.
Et TOG bruker lengre tid på å komme i gang. Akselerasjonstiden er ikke like rask. Det tar også lengre tid å stoppe. Men når man først er i gang, kan man kjøre riktig så lenge, og trenger ikke like mange pauser.
Jeg syns det var veldig fint å se disse forskjellige «personlighetene» opp mot hverandre. Mange produktivitets-tips føles mer som de er tilpasset racerbiler, men jeg mistenker at flere av oss som jobber med kreative yrker, er ganske togete. Det er tungt å komme i gang, uavhengig av størrelsen på prosjektet. Men når vi først kjører og kommer inn i flyt, kan vi konsentrere oss lenge av gangen. Derfor blir det uhensiktsmessig å for eksempel ta mange korte pauser. Det tar lang tid å stoppe toget, ogt det er vanskeligere å komme i gang igjen.
Jeg har laget en liten oversikt over oppgaver jeg kanskje har i hverdagen, og om de klassifiseres som «tog-oppgaver» eller «racerbil-oppgaver»
Tog-oppgaver:
Skrive nytt romanutkast
Redigere en hel roman
Skrive sanger
Øve/spille inn musikk
Mikse musikk
Redigere video
Redigere podcast
Tegne ferdig en illustrasjon, type til en bok
Skrive en søknadstekst
Racerbil-oppgaver:
Svare på mail
Sende ut faktura
Sende en sms
Legge ut noe på insta
Bestille en togtur
Avslutte et abonnement
Betale en regning
Sjekke hva slags forsikring jeg har (aka om den er via utdanningsforbundet)
Melde meg ut av utdanningsforbundet
Kjøpe ny eyeliner på nettet fordi jeg holder på å gå tom
Gå på matbutikken
Smøre to brødskiver med peanøttsmør til lunsj
Gå og hente den pakken
Rydde opp etter frokosten
Hus-ting som støvsuging (vi kan kalle det HR eller office management)
Åpne en tom fil i procreate for å tegne noe
Skrive to do-liste
Skrive ting inn i kalenderen
Redigere bilder
Åpne en søknadsportal og levere en søknad
For meg er det like slitsomt (om ikke MER, fordi det er minstre inspirerende & gøy!) å komme i gang med de små oppgavene. Men de må gjøres de også.
Apropos det, her er et tips til enda en youtuber: Struthless! Han heter egentlig Campbell Walker, og har laget en fin video om å «unfucke» livet sitt. Her kaller småoppgaver for mygg-oppgaver. Disse små, irriterende tingene man bare må få unna, liksom.
Campbell hadde blitt veldig overrasket i en alder av 32 om at når man gjør flere av disse små, irriterende tingene, blir faktisk listen over ting man har å gjøre, kortere!!! Dette syntes jeg, i en alder av 32, var veldig relaterbart.
Det kan føles veldig overveldende med alle de små racerbil-/mygg-oppgavene. Men det er faktisk sånn at hvis man gjør dem, så går de vekk. Og da har man færre ting å gjøre. Aka mindre overveldende. Og man har mer tid og overskudd til å gjøre togoppgavene, som faktisk betyr noe.
Min metode
Aka mine beste produktivitetstips!
Tips nummer en: Finn ut om du er et tog eller en racerbil, og organiser dagene dine deretter.
For meg vil det si at det ikke er ideelt å begynne med togoppgaver før lunsj. Når jeg først har kommet i gang, er det nemlig veldig vanskelig å stoppe. Og da blir det ikke lunsj. Det kan også ha den effekten at jeg ikke kommer i gang i det hele tatt, fordi jeg vet at jeg må stoppe om noen timer, og da føles det som om det ikke er noe vits i å begynne.
Gir det mening? Kanskje ikke, men jeg bare beskriver hvordan hjernen min fungerer.
Løsningen for meg har vært å gjøre de små oppgavene med en gang jeg har stått opp, og utsette de store oppgavene til etter lunsj. Få unna myggene, fylle på blodsukker, og gjøre flyt-oppgaver (tog-oppgaver) etterpå.
For noen kan det kanskje være motsatt. Mange jeg har snakket med syns det er tungt å gjøre store ting etter lunsjtid, og isåfall kan det være bedre å organisere dagen sånn at man gjør tog-oppgaver (f.eks manus) før lunsj, og lettere arbeidsoppgaver etterpå. Poenget er at man blir kjent med seg selv og hvordan man jobber best!
Å gjøre en rutine til et rituale
Jeg har enda flere tips!
Noe som har fungert for meg, er å gjøre rutinen min om til et rituale. Et eksempel på det, kan være at jeg tenner et spesielt duftlys når jeg jobber med manuset mitt.
Jeg har også forsøkt å gjøre morgenrutinen min om til et slags rituale, for å sørge for at jeg kommer i gang med dagen, og ikke bare går rundt i morgenkåpe.
Hvordan går det med manuset?
Jeg har hatt to forfattervenner som testlesere, og det har vært veldig hjelpsomt. De leste teksten på ganske forskjellige måter; blant annet leste de hovedpersonen min på litt forskjellig måte, og var litt uenig i når konflikten begynner. Jeg kan jo ikke ta hensyn til alle kommentarer fra alle testlesere, i tillegg til redaktøren min, men jeg forsøker å finne de inngangene som vil ligge litt i midten av tilbakemeldingene, hvis det gir mening. Samtidig som jeg må bli enig med meg selv om hva som er viktigst for meg i manuset mitt.
I denne omgangen byttet jeg font! Det er jo en liten detalj, men det hjalp meg med å få en ny følelse for fortellerstemmen og identiteten til prosjektet. Jeg har også reformatert hele teksten min. Dette inkluderer å faktisk legge inn sideskift der jeg så for meg at det skulle være sideskift. I de første utkastene hadde jeg markert disse skiftene med *, men da jeg begynte å legge inn faktiske sideskift, merket jeg hvor mye det hadde for seg. Og jeg merket at det burde være ny side flere steder enn jeg hadde markert.
Når flere scener får stå på en egen side, blir innholdet mer signifikant. Og ikke minst, tomheten, ellipsene, mellom innholdet blir mer signifikant. det blir tydeligere for leseren at det er noe som mangler, noe som ikke fortelles. Dette var viktig med tanke på konflikten i boken min. Det er ikke en POW, in your face! aktig konflikt. Det ligger og ulmer. Og det er viktig at leseren opplever både scenene og tomheten mellom dem som vesentlige, for å få med seg glørne som kanskje tar fyr etterhvert i boken.
I denne omgangen har jeg også tenkt på hvor mye jeg skal adressere leseren i teksten. Jeg har tenkt at det har en hensikt at fortellerstemmen min gjør dette, men jeg fikk tilbakemelding fra redaktøren at det kanskje burde være mer, og tydeligere hva hensikten med dette var. Hvis ikke kan jeg vurdere å ta det vekk. Så vi får se.
Men det går fint med skrivingen! Jeg koser meg. Jeg er veldig glad i å skrive denne hovedkarakteren, så det er en fin togtur:)
Ida Therese Klungland 