TREDJEUTKAST | Å jobbe med redaktør

Vi har kommet til tredjeutkastet! For at disse redigeringsoppdateringene ikke skal bli for gjentakende – Få tilbakemelding, redigere, sende tilbake – tenkte jeg å fokusere på et nytt tema hver gang. Denne gangen blir det hvordan arbeidet faktisk ser ut i praksis når man jobber med en redaktør på et forlag!

Tidsperspektiv

Det går litt tid mellom hver gang jeg jobber med dette prosjektet. Det er fordi både jeg, og redaktøren, har andre prosjekter/jobber ved siden av. 

Jeg skrev førsteutkastet sommerferien 2022, og fikk tilbakemeldinger/grønt lys på det julen 2022. Så skrev jeg andreutkast, sendte det til testlesere, fikk svar, sendte andreutkastet og testlesersvarene til redaktøren min ca mai/juni 2023. Så fikk jeg tilbakemeldinger september 2023. Og med denne remixen av Mikkel Rev skrev et brev …  er vi up to date!

Andre ting som skjedde i mellomtiden var:

• Jeg sluttet i lærerjobben og ble frilanser på heltid
• Jeg (og forlaget!) gjorde ferdig den tredje boken om Cybjørg, Cybjørg og Genera-Tors hemmelighet, som ble lansert i september
• Jeg skrev et nytt førsteutkast sommerferien 2023, men mer om det senere!
• Jeg startet frilans-høsten min med å skrive Alle Søknadene (stipend og Den kulturelle skolesekken)
• Jeg og Camilla Sandmo startet podcasten ‘Bokstavelig talt fra A til Å’

Manusmøte! Hvordan ser tilbakemeldingene ut?

Redaktøren min bor i Bergen og jeg bor i Oslo, så vi har ofte møter på Teams. Selv om det er hyggelig når vi kan møtes fysisk, fungerer teams bra! I dette møtet gikk vi gjennom både punkter som jeg lurte på, og manuset selv!

Jeg har hatt et løpende dokument på google docs, som begynte som fotnoter, konkrete tanker jeg hadde til deler av manuset, og ble til spørsmål om research og troverdighet. Jeg syns det er fint å dele sånne ting med en redaktør, for da vet hun hvor jeg er usikker, og hva hun kan fokusere på. I møtet gikk vi altså gjennom hele denne listen, og så hadde hun noen egne punkter i tillegg, selvfølgelig.

Tilbakemeldingene fra redaktøren på tredjeutkast-stadiet kan se ganske forskjellige ut. De kan være på mange nivåer. Noen ganger kan det være helt konkrete ting, av typen på denne siden har du en beskrivelse du ikke følger opp, eller hva betyr egentlig dette? Men det kan også være større ting, som jeg trenger flere hint/mer kontekst for at denne og denne tingen skal skje. 

I dette konkrete tredjeutkastet hadde hun to hovedtilbakemeldinger:

1. Språket kan bli for «melodramatisk» i et par tilfeller hvor jeg lar hovedkarakteren/fortellerstemmen min bli for selvbevisst.
2. Mer kontekst og motivasjon som bygger opp under en konflikt.

Det første punktet er kanskje en darling. Jeg liker denne litt selvbevisste, nesten-ironiske stilen, hvor hovedpersonen nesten ser seg selv utenfra og er litt over-the-top. Men jeg er enig i at det kan bli for mye, og noen ganger må man rett og slett stole på tipset kill your darlings.

Det andre punktet er utfordrende fordi jeg liker den litt minimalistiske stilen hvor scenene er isolerte og det er mye «opphold» eller «ellipser» mellom scenene hvor leseren må fylle inn handling og forklaringer selv. Jeg ønsker ikke å legge inn for mye kontekst og forklaringer, siden det bryter med stilen. Og jeg liker disse tomme feltene som på en måte består av subtekst leseren er nødt til å tolke. Jeg vil helst ikke undervurdere leseren og legge inn for mye. Men samtidig, leseren må jo skjønne handlingen. Så for mange hull blir forvirrende og ikke gøy for noen.

Hehe. 

Uansett.

Jeg var forsåvidt enig i at dramaturgien ville gå bedre opp hvis jeg la inn mer motivasjon som drev konflikten fremover, så jeg valgte å prioritere det!

I tillegg til disse to hovedpunktene var det altså noen småting som jeg også skulle rette opp. Reaksjoner, detaljer, svar på spørsmål. Ting som gir historien mer kjøtt på beina (selv om jeg hater det uttrykket).

Hvor mye bestemmer egentlig redaktøren?

Så, hvor styrende er egentlig disse kommentarene man får? Mange som ikke har jobbet med redaktør spør ofte om hvor mye en redaktør forandrer/bestemmer. Om jeg må gjøre endringer mot min vilje osv osv.

Og nei, jeg må ikke gjøre endringer mot min vilje.

Hvis jeg og redaktøren ikke var enige om hvilke endringer som ville være det beste for manuset, ville vi ikke vært en god match. Det kan godt hende det finnes redaktører som ville ønske at jeg skulle gå mer i en annen retning, og som pushet mer på. Men det handler om å finne den redaktøren som passer best for forfatterskapet, tenker jeg! Og det samme tenker antakeligvis redaktører, at det handler om å finne de forfatterne som skriver de prosjektene man har en felles visjon for, hvor man kan jobbe bra sammen. 

Jeg tenker at når en redaktør bestemmer seg for å jobbe med et bokprosjekt, så er det fordi hen tror på det bokprosjektet, og har lyst til å jobbe med det, og bruke sin kompetanse til å gjøre det prosjektet så bra som det kan bli. Det skal ikke handle om å prøve å gjøre prosjektet til noe det ikke er. 

Så det handler altså ikke om styring, men om motstand. Jeg syns det er kjempehjelpsomt å bli utfordret og få motstand fra en kompetent ekstern leser, som vil det beste for prosjektet mitt. Og så er det litt opp til meg hvordan jeg møter denne motstanden.

Ofte kan også tilbakemeldingene tolkes symptomatisk. Redaktøren kan påpeke hva slags effekt en del av manuset har. Og så må man ta stilling til om det er den effekten man ønsker, eller om man må tilpasse for å få ønsket effekt. Jeg tenker at noe av det viktigste en redaktør gjør, er å identifisere problemer, og påpeke elementer som ikke har ønsket effekt eller ikke fungerer som det skal. Ofte kommer de også med forslag til løsninger. Men det er ikke sånn at hvis man ikke går for den løsningen, blir man kastet ut av samarbeidet. Det kan være mange veier til Rom, og jeg liker ofte å prøve ut mange forskjellige løsninger. Men jeg trenger at noen er der for å legge merke til problemer jeg ikke ser selv, og hjelpe meg gjennom ved å gi motstand og oppmuntring!

Hva nå?

Etter Teams-møtet jobbet jeg meg gjennom hele manuset. Jeg leste og fikset simultant, og la inn scener der noe trengte mer kontekst og motivasjon. For de som er interessert i ordtelling, gikk manuset fra 33 tusen til 37,5 tusen. Jeg la altså inn omtrent fire og et halvt tusen ord. Mye forklaringer og motivasjon der, altså! Dette gjorde jo at jeg gikk litt bort fra den mer minimalistiske stilen, så etter å ha plassert alt som måtte plasseres, gikk jeg gjennom for å slipe og pusse litt.

Jeg låner sandslott-metaforen til Camilla, som sier at å skrive førsteutkast er som å kaste sand opp i en sandkasse, og når man redigerer lager man sandslott. Jeg føler egentlig at jeg bygger sandslott simultant som jeg hiver oppi sand i første omgang, og pusser og fikser mens jeg redigerer. I denne omgangen har jeg imidlertid hevet oppi litt ekstra sand, for å bygge stødigere fundament under noen av delene av slottet. Og da må jeg pynte og pusse det til på nytt, før jeg gir det fra meg igjen.

Det å redigere kan se forskjellig ut, ut fra hvor du er i prosessen. I de første rundene er det kanskje mest lange linjer, dramaturgi som må gå opp, og ting som må introduseres og forklares ordentlig, set-ups som må få pay-offs og så videre. Og så blir det mer og mer detaljer og pirk. Mange tar kanskje ikke språklige elementer i det hele tatt i de første rundene, men det gjør faktisk jeg, noe som er en av grunnene til at jeg innbiller meg at konturene i de metaforiske sandslottene mine er ganske tydelige fra start. 

Etter å ha lagt inn mer sand i tredjeutkastet, gikk jeg gjennom og flikket og pusset, men jeg klarte ikke å kutte ned så mye som jeg ønsket, og satt igjen med litt over 37.600 ord. Da jeg sendte det tilbake til redaktøren, ba jeg henne se ekstra på hva hun mente var overflødig og fikk for mye plass, sånn at jeg kanskje kunne klare å kutte mer i neste runde.