Når man har fått tilbakemelding på teksten sin, er det bare å samle sammen notatene og stoltheten, og sette i gang med redigering. Men hvordan gjør man egentlig det?
Hvordan jobbe med redigering?
Tre metoder:
1) Skriv alt på nytt
Dette er den metoden jeg pleier å fortelle folk at jeg bruker. Da blir de imponerte. Altså, jeg syns det er en kjempelur metode – mens man ser på det originale dokumentet sitt (eller ikke ser på det, hvis man er ordentlig hardcore) skriver man alt sammen på nytt, ord for ord. På den måten blir man tvunget til å ta stilling til alt, aktivt. Ingenting blir med videre by default.
2) Les som en leser
Hvis du leser manuskriptet ditt som en leser får du i større grad følelsen av hvordan det oppleves og hvordan det faktisk fungerer. Hvis du går for denne metoden, lønner det seg å printe ut alt sammen, lese ordentlig, og ta notater. Så kan du ta med deg notatene inn i redigeringsprosessen.
3) Elefantmetoden!
Den metoden jeg gikk for her, liker jeg å kalle elefant-metoden. Jeg leser manuset, og mens jeg leser får jeg bare lov til å flikke på små detaljer jeg ikke trenger å tenke over. For eksempel ord jeg merker jeg gjentar, eller noe annet jeg vil bytte ut eller slette. Men det må altså være detaljer jeg klarer å fikse uten å tenke så mye på det, og uten å bruke så lang tid. Da bryter man opp leseflyten.
Der man merker mens man leser at det trengs større endringer, skriver man «ELEFANT» med store bokstaver. Eller et annet ord. Poenget er at det skal være et ord som ikke dukker opp så mye i manuset, slik at man etterpå kan søke opp «elefant» og enkelt finne de stedene man markerte. Hvis du skriver en historie om elefanter, ville jeg anbefalt deg å velge et annet ord.
Hvis du vet hva som skal til for å fikse «elefant-stedene» dine, men det vil ta lengre tid og bryte leseflyten, får du lov til å notere hva du tenker må gjøres. F.eks «ELEFANT De må snakke om dette før de gjør det!» Hvis du ikke vet hva som skal til, men merker at noe er off, skriver du simpelthen bare «ELEFANT» og kommer tilbake til det senere.
Utfordringer
Mine største utfordringer i denne runden handlet mest om balanse. Balanse mellom å gi leseren nødvendig informasjon og å være for påtatt. Balanse mellom direktehet og cringe. Balanse mellom etablering og konflikt. Jeg vet ikke om jeg kan komme med en konklusjon her på hvordan jeg løser det, isåfall har jeg kanskje funnet skrivetipset som skal ende alle skrivetips. Det jeg prøvde å gjøre var rett og slett bare å kjenne etter. Når blir det for lite eller for mye av noe. Når har vi nok informasjon for å se for oss ting, når bikker det over til å bli overdrevent.
En annen ting som hjalp meg, var å lese andre tekster for å koble av, bli inspirert, og skape nødvendig avstand.
Og ellers har jeg hørt det hjelper å gå tur?
Ida Therese Klungland 