Det tar lang tid å skrive bok. Det tar ekstra lang tid å skrive sin første bok, siden man ikke har gjort det før. Dette er en historie om øving og prøving og feiling, og ting som går til slutt. Fra én idé i 2015, til tre bøker i 2023, og en liten cyborg-jente som har utviklet seg ganske mye på veien.
IDEEN
Ideen startet med navnet Cybjørg – en feilsnakking av ordet cyborg. Men en gang jeg hørte navnet, så jeg for meg personen og settingen. En jente i en helt vanlig norsk bygd, som ikke passet inn fordi hun var halvt robot. I starten så jeg for meg at hun så ut som en robot med ledninger og brytere, og at foreldrene hennes skjulte sannheten om henne, fordi de ønsket at hun skulle passe inn og føle seg som alle andre. Jeg så for meg moren hennes som ropte på henne fra utenfor et lite, rødt hus, og en jente som løp oppover og nedover bakker med ledninger flagrende etter seg.
Å FAKTISK SKRIVE
Jeg begynte å skrive fordi jeg ville lage en musikal til niendeklassen jeg underviste i valgfaget sal og scene. Jeg har alltid likt å skrive; sanger – noveller – korte tekster, men aldri lange historier. Jeg kom i mål fordi jeg hadde en tidsfrist og et formål med det jeg lagde. Musikalmanuset ble ferdig sommeren 2015. Jeg syntes det var morsomt – kitsj, overdrevent og ironisk. Det beste med det var at karakterene fikk liv utenfor meg selv. Elevene ble glad i historien og karakterene, og dette motiverte meg til å fortsette. Det er denne følelsen jeg ønsker å oppleve når jeg skriver bøker!
FØRSTEUTKAST
og avslag
Jeg skrev manuset om til et bokmanus sommeren 2016. Historien var ganske lik, og en del av replikkene ble beholdt som dialog (funfact: En del av dialogen i den første boken er fortsatt den samme som den var i 2015), og jeg la til beskrivelser her og der. Men jeg visste ingenting om å skrive bok, og det ble ikke kjempebra. Så jeg fikk avslag fra det forlaget jeg sendte det til. Det ble et standardavslag: Tusen takk for at vi fikk lese, vi ønsker dessverre ikke å gå videre med prosjektet. Noe sånt.
SKRIV NOE ANNET
Jeg begynte på master i litteraturformidling høsten 2016, og begynte på mitt første ungdomsbokmanus. Jeg sto opp klokken seks hver dag og skrev en time før skolen. I denne perioden lærte jeg masse om skriving og litteratur, både fra skrivetreningen jeg fikk ved å skrive jevnlig, og fra studiene. Jeg fikk avslag på ungdomsbokmanuset, men med bittelitt tilbakemelding om hva jeg kunne jobbe med. Dette motiverte meg til å fortsette. Jeg har fremdeles denne strategien med å skrive to prosjekter om hverandre. Man får hvilt hjernen fra ett prosjekt mens man jobber med et annet, og lærer hele tiden ting man kan ta med seg videre.
ANDREUTKAST
og motiverende motgang
Jeg ble ferdig med masteroppgave og andreutkast våren 2018. I andreutkastet ser ikke Cybjørg lenger ut som en robot. Lyn-Jenta-karakteren kom med, i tillegg til aggregatet som bor i kjelleren og lader Cybjørg med strøm. Denne versjonen av historien føltes mer lesbar, og jeg sendte den til to forlag. Her hadde jeg noen kontakter fra studiene. Jeg fikk møter og motiverende motstand – selv om det ikke ble bok, opplevde jeg dette som hyggelige avslag, hvis man kan kalle noe det. Det er jo irriterende å måtte tilbake til start, men jeg fikk bekreftet at jeg kunne skrive, og jeg fikk følelsen av at det kunne bli bok en gang. Og jeg hadde ikke lyst til å kompromisse på de tingene vi var uenige om (En Cybjørg-trilogi uten Elektra og Floke?! Nei takk.)
TREDJEUTKAST
og match!
Jeg skrev ny versjon igjen, samtidig som jeg også jobbet med ny versjon av ungdomsbokmanuset, og et nytt førsteutkast på noe helt annet. Jeg tror jeg er og blir en sjongleringsforfatter. Uansett, jeg ble gradvis bedre til å skrive, og jeg sendte tredjeutkast av Cybjørg til Vigmostad & Bjørke, til standardmailen, i slutten av 2019. Jeg fikk svar mars 2020, med gode tilbakemeldinger, og ønske om at jeg skulle skrive en ny versjon! Jeg følte at denne redaktøren var en god match med meg og prosjektet, og det har mye å si. Jeg synes det er verdt å tenke på at redaktører er personer. Avslag kan handle en del om match og timing. – Jeg liker ikke å tenke flaks, men det kan handle litt om tilfeldigheter, så hvis man har fått avslag er det bare å fortsette!
Det som var annerledes med manuset denne gangen: Jeg ble utfordret til å finne ut hvorfor Cybjørg er en cyborg, og hva Den Ondskapsfulle Planen til skurkene egentlig gikk ut på. Jeg jobbet med ny versjon av manuset sommeren 2020, og leverte inn rett før jeg begynte å jobbe fullt som kontaktlærer for en åttendeklasse høsten 2020.
INTENSJONSAVTALE
Jeg fikk tilbud om intensjonsavtale første uken i ny jobb. Dette var kanskje ikke ideell timing, men jeg kunne jo ikke takke nei heller! En intensjonsavtale er noe man signerer før man signerer normalkontrakten for skjønnlitteratur. Da er det en felles enighet mellom forfatteren og forlaget om at det skal bli bok.
Å JOBBE MED REDAKTØR
I løpet av høsten 2020 sendte jeg inn en ny versjon av manus, i tillegg til testillustrasjoner. Jeg begynte også å planlegge en serie på tre bøker. Redaktøren min ga meg tilbakemeldinger underveis, og var positiv både til illustrasjonene og tankene om en trilogi.
Det er gøy å lage serie og illustrere og lage musikk og nettside og alt mulig, men det er ikke så gøy å bli utbrent, så det gjelder å finne en slags balanse her. Jeg fant det sånn ish.
UTGIVELSE(R)
Første bok om Cybjørg ble lansert 24. september 2021.
Jeg sendte inn førsteutkast på Cybjørg 2.0 Next Level 17. oktober samme år. Jeg gikk altså fra fem år på Cybjørg 1, til under ett år på Cybjørg 2 – som ble lansert 24. september 2022. Førsteutkastet på Cybjørg 3 (Cybjørg og Genera-Tors hemmelighet) var klart 1. september 2022, så jeg hadde altså litt bedre tid på den tredje enn den andre boken. Det føltes likevel tidvis litt stressende. Men heldigvis hadde jeg planlagt mye om hvor jeg skulle i slutten av bokserien. Cybjørg og Genera-Tors hemmelighet ble lansert 15. september 2023.
TANKER OM TRILOGI
Det er fint at man kjenner universet og karakterene godt, så man slipper å starte helt fra scratch for hver bok. Jeg likte også godt at jeg kunne tenke lange linjer underveis, og at jeg hele tiden visste hvor jeg skulle ende opp til slutt. Men det jeg innså at man må passe på, er at enkeltbøkene kan stå for seg selv – så det er fint å introdusere nye temaer og nye karakterer hver gang. Jeg har også tenkt ny visuell identitet i illustrasjonene for hver bok, samtidig som det er samme palett og teknikk gjennom hele serien.
Det føles litt vemodig å være ferdig med et så stort prosjekt som jeg har holdt på med såpass lenge, men samtidig er jeg fornøyd med hvor historien endte opp. Og jeg gleder meg veldig til å skrive andre prosjekter!
Ida Therese Klungland 